Du har sikkert sett dem da du sist flekket ut for et bedre måltid: de små, søte plantene som lå yndig dandert rundt tallerkenen. Fargerike og sprø, med en herlig, frisk smak. Vi snakker selvsagt om mikrogrønt, en trend innenfor både helsekost og michelin-mat.

Mikrogrønt (etter det engelske microgreens) er i sin essens et veldig enkelt konsept – tidlige varianter av vanlige grønnsaker og planter som høstes før de får sin mer vante form, typisk etter 1-2 uker. På dette tidspunktet har plantene rukket å få mye smak og et svært gunstig næringsinnhold. De kan gros innendørs eller utendørs, gjennom hele året, og krever minimalt med tilsyn eller innsats. Med andre ord et perfekt prosjekt for oss i Chill Mat!

Det eksisterer svært mange forskjellige oppskrifter og metoder for å gro mikrogrønt. Vi har forsøkt å navigere jungelen av teknikker for å finne noe som virker bra, og er passe chill. Guiden nedenfor må derfor ikke sees på som en fasit – dette er kun metoden vi har brukt så langt, og også hatt hell med. Vi tar dog gjerne forslag og innspill dersom noen av våre lesere mener metoden kan forbedres.

Dyrking av mikrogrønt – en chill guide

Frø

Det første, og kanskje mest selvsagte kravet, er frø. Her er det nesten ingen begrensninger, og etter det vi kan forstå skal de aller, aller fleste typer grønnsaker eller spiselige planter gi kurant mikrogrønt også. Dog er det etter sigende viktig at frøene ikke er behandlet kjemisk på forhånd. Hvorvidt helsa virkelig står i fare om man spiser mikrogrønt av kjemisk behandlede frø får andre stå for, men logikken er i alle fall slående – når plantene såvidt har strukket seg noen cm opp fra jorda er konsentrasjonen av sprøytestoffer o.l. mye større. Vi tenker det er greit å ta det sikre for det usikre, og holde oss til økologiske frø, det er uansett ikke vanskelig å få tak på.

For å få frø som er garantert enkle å gro, og også er økologiske, er et enkelt google-søk etter «spirefrø» et godt utgangspunkt. Spirefrøene er ment til å gro – ja – spirer, som er et enda tidligere stadie i plantens vekst. Disse skal i praksis kun ligge i bløt, og trenger ikke lys, men frøene fungerer naturligvis også om man gir dem litt plantejord og sol. Våre favoritter er foreløpig sennep, ruccula, solsikke og Kina-rose, alle disse kan høstes etter 7-10 dager.

Spirefrø kan man få hos det lokale plantesenteret ditt, men også hos flere forhandlere på nettet. Vi har for eksempel handlet frø hos følgende nettbutikker:

SanaBona

Solhatt

Runåbergs fröer (Sverige)

Annet utstyr

Utover frøene er det faktisk ikke så mye utstyr som kreves. Du trenger et slags kar eller en beholder å så frøene i, og jord som kan bidra med næring. Så enkelt er det.

Av spirekar er det fryktelig mange valgmuligheter, og flere av dem vil sikkert virke overpriset og unødvendige. Vår reise i mikrogrønt-verden startet med et kjøp av en staselig spirekasse og ja – vi kan bekrefte at det er både overpriset og unødvendig. Alt du trenger er et beger av typen som dagligvarebutikkene selger blåbær eller bringebær i. De er dype nok til å romme et par cm med jord, og har i tillegg hull i bånn, som er viktig for vanningen. Vår anbefaling er altså: kjøp deg noen gode bær til havregrøten. Du sparer penger, og får noen gode bær på kjøpet. Hvor chill er ikke det?

Hva angår jord er det heller ikke spesielt avansert eller dyrt. Mark Braunstein anbefaler såjord til frø som skal høstes innen 7-10 dager, og en miks av pottejord/såjord til frø som krever to-tre uker. Vi har klart oss med enkel blomsterjord (siden det var alt kjøpesenteret hadde i desember), men såjord er lett å få tak på om man har et hagesenter i nærheten.

Prepping av spirekar og jord

For å klargjøre spirekarene er det et par ting som er lurt å fikse på forhånd. For det første bør karet være rent og tørt, slik at det er minimal risk for at jord og frø blir påvirket av uheldige kjemikalier eller organisk stoff som kan råtne og lage mugg.

I tillegg kan det være lurt å klippe noen ekstra hull i bånn av karet, dersom det ikke er jevn fordeling av disse. Dette gjør det mye enklere når du skal vanne de små barna dine. Vi skal nemlig vanne nedenfra og opp, for å minimere stress på plantene og behov for vask ved høsting. Mer om dette lenger nede.

Før du legger jord i spirekaret kan det være lurt å klippe til et kopipapir og legge dette i bånn. Slik unngår du at jord detter ut av hullene i spirekaret, men tillater fortsatt at vann kan sive igjennom. Eventuelt kan et par lag med kjøkkenpapir også gjøre nytten. Da slipper vannet lettere i gjennom, men du må være litt på vakt så papiret ikke revner.

Når vi skal fylle karet med jord, fukter vi først jorda i en (ren) bøtte, slik at den er jevnt fuktet, men ikke gjørmete. Da er allerede første vanning tatt hånd om, og du slipper drukne frøene for å fukte jorda skikkelig. Selve fyllingen av karet er forholdsvis enkel – fyll med jord, gjerne opp til kanten (dette gjør det enklere å høste godsakene senere), og pakk jorda lett sammen. Det er viktig at det ikke blir helt kompakt, slik at spirene får tilgang på luft og vann.

Prepping av frø

Et gjennomgående punkt som flere guider (og frøposer) nevner, er at frøene bør legges i bløt i alt fra noen timer til et døgn, før de sås i jord. Tankegangen er at frøet «aktiveres» først, og begynner å spire så vidt, før det får næring fra jorda. Dette fungerer sikkert helt ypperlig (og for noen typer frø, som f.eks. solsikke, er det ifølge Braunstein også anbefalt), men i de aller fleste tilfeller er dette et unødvendig ekstra steg.

Hvordan prepper vi frøene? Vi åpner posen. Keep it simple, folks.

Såing av frøene

Når en sår frø er det viktig å få en jevn fordeling, slik at ikke spirene må sloss om å få sol. Om ikke alle spirene får gro skikkelig vil de svakeste visne i jordskorpen, råtne og mugne. Dette er en dårlig deal for resten av avlingen. Derfor er det verdt å bruke litt tid på å spre frøene godt. Dytt gjerne litt rundt på frøene om du får for stor konsentrasjon på et sted.

Mengden frø bør naturligvis justeres etter størrelsen på frøene. Det er ingen presis formel for hva som er riktig, men det finnes en del tommelfingerregler. Vår mikrogrønt-venn Braunstein opererer med følgende mål for en halvliters beholder (med ca. 116 cm² overflate):

• 1/2 teskje for små frø
• 1 teskje for middels store frø
• 1 og 1/2 teskje for store frø

Etter at frøene er spredd er det greit å dytte dem litt ned i jorden, så de har litt tak i underlaget. Det er ikke nødvendig å fylle jord over frøene i etterkant.

Spiring

De første to-tre dagene etter at frøene er sådd, er det viktigste å holde dem fuktige. Dette oppnås med to grep:

1. Vanning
2. Bevaring av fuktigheten

For denne perioden er det anbefalt å ta en enkel spray-flaske (f.eks. en godt renset, gammel Jif-flaske) og gi frøene en passelig stor dusj én gang om dagen. Det er ikke nødvendig å drukne frøene så de ligger i en pøl med vann, men sørg for at jorda blir godt fuktet.

Det andre steget er så enkelt som å holde spirekaret tildekket. Dette kan enten gjøres med lokk (ved f.eks. å teipe igjen hullene i lokket på blåbæresken), eller ved å legge enten et tynt bomullsklede eller et par lag kjøkkenpapir oppå. Poenget er å låse fuktigheten inne, slik at frøene hele tiden er i et fuktig miljø. Om du går for et klede eller kjøkkenpapir kan du i tillegg spraye vann direkte på dette, hvilket kan være praktisk. Det hender dog at spirene hekter seg fast i dekket (spesielt i kjøkkenpapir), så vi har valgt å gå for lokk når vi spirer frøene våre. Om du ønsker å se hele prosessen ta sted, uten kjedelige lokk eller kluter som hindrer innsyn, er dette også mulig. Da må du riktignok være ekstra påpasselig med å vanne gjennom hele dagen, slik at det ikke rekker å tørke ut på noe tidspunkt.

Frem til frøene har begynt å spire og løftet seg såvidt opp fra jordskorpen, er det greit å holde dem på et mørkt og lunt sted.

Ut i sola

Når de søte små har begynt å strekke seg mot himmelen er det et tydelig tegn på at neste steg i prosessen er nødvendig. Nå skal de ut i sola! Er det varmt nok ute (18-20 grader eller mer) kan de gjerne settes ut, ellers kan det tryggeste være å beholde dem inne på vinduskarmen. Det er anbefalt at de fleste typer mikrogrønt får ca 10 timer med lys om dagen, og 6 timer med mørke. Det vil si at det kan være mangelfullt med lys om vinteren, og kanskje litt i overkant mye lys om sommeren. Bor du på en breddegrad med enten svært lite, eller altfor mye lys, kan det være gunstig å hjelpe prosessen litt. Dette vil si å spe på med f.eks. en kontorlampe som kan lyse litt ekstra, eller gjemme de mikrogrønne til et mørkt sted om natten.

Det er ikke krise om du ikke har tilgang på direkte sollys, mikrogrønt vokser også med indirekte sollys. Noen plantesorter trives til og med best uten direkte sollys, men her vil vi henvise til ekspertene. Den tidligere nevnte Braunstein har en grundig oversikt over forskjellige frøsorter, og hvordan disse best gros fram.

Vanning

En fordel ved å ha spirekar med hull i bånn er at vanningen kan foregå fra undersiden. Simpelthen hell opp litt romtemperert vann i et stort kar, eller i kjøkkenvasken, og legg spirekassene dine rett i badet. La de ligge og suge til seg litt hydrogensirup i ca. ett minutt, eller til du ser at jorda har blitt fuktet. Deretter er det lurt å helle av det overskytende, hold karene litt på skrå og la det verste dryppe av.

Fordelen med å vanne fra undersiden er flerdelt. For det første belastes ikke bladene eller stilkene av vannsprut eller dråper. Ikke at de ofte knekker av litt vann, men de svakeste stilkene kan av og til bli slappe. I tillegg unngår man at det vannspruten pisker opp jord og skitt som hekter seg på stilkene. Dette er nyttig for høstingen; når vi kan trygt anta at stilkene og bladene er holdt rene for jord, trenger vi heller ikke vaske dem før vi nyter dem. Det tredje, og ifølge ekspertene viktigste punktet, er at vann nedenfra forhindrer mugg. Akkurat hvilken mekanisme som gir mugg med vann fra oven er vi litt usikre på, men vi antar at det ved vedvarende vannpytter i overflaten kan bli gunstig grobunn for sopp og mugg.

Høsting og lagring

Her har vi gjennom vår research havnet på en meget chill metode. Der andre gjennomfører en full vask i kjølig vann før de legges til lagring, gjør vi ikke annet enn å klippe dem til. Bruk en skarp, ren saks, og jobb deg tålmodig gjennom plantene. Forsøk å kun klippe de stilkene du har grep om, ellers faller de du ikke holder i ned i jorda, hvilket kan bety at du må rense allikevel.

Dersom ikke du skal bruke ditt mikrogrønt umiddelbart er løsningen å legge dem i kjøleskapet så fort som mulig. Vi foretrekker plastposer av den nymotens typen, med zip-lock. Etterhvert som vi klipper over stilker legger vi disse på en tallerken med kjøkkenpapir, og skyller de som evt. måtte ha fått litt jord på seg. Her er det viktig å jobbe raskt, ettersom plantene visner raskt om de blir liggende i romtemperatur for lenge. Så fort alle er klippet og renset pakkes de i en zip-lock-pose eller annen lufttett beholder. De holder seg helt fint i kjøleskapet i en ukes tid.

Hvordan brukes de?

Her setter kun fantasien grenser. Det passer perfekt på omeletten, biffen, i suppa eller på brødskiva. Hva med litt rød amaranth på vaniljeis? Vi håper å legge ut bilder og forslag på våre kreasjoner fremover, og tar gjerne i mot forslag i kommentarfeltet!

Ressurser for videre studier

For å lese mer detaljert om emnet er det en rekke gode ressurser å ta seg for. Vi kan anbefale følgende:

• Chefsteps’ kurs om Microgreens
• Microgreen Garden: Indoor Grower’s Guide to Gourmet Greens av Mark Braunstein
• Microgreen: A Guide to Growing Nutrient-packed Greens av Eric Franks og Jasmine Richards
• Johnny’s seeds har et fantastisk utvalg av eksotiske frøsorter. De sender dog kun i store kvanta til Norge.